All posts by Bjørn Olav

Isfestival i Bayan Ulgii

IMG_7138

Jeg var så heldig å få være med på årets isfestival i Bayan Ulgii i Vest-Mongolia. Drømmevær gjorde dette til en flott opplevelse for meg og alle som var der. Folk kom fra steder fjernt og nært for å være med. Noen kom kjørende på isen på den store innsjøen Tolbo, som festivalen var på.

Folk i alle aldre, gutter, jenter, menn og kvinne koste seg på isen:

IMG_7126IMG_7125IMG_7104IMG_7160

Det var også muligheter for å kjøpt mat, selvfølgelig:

IMG_7129Det var også offisielle aktiviter med medaljer til vinnere:

Isbryting:

IMG_7177Is-tautrekking:

IMG_7183

Ishockey turnering var det også. Av 12 lag som deltok vant David  sitt lag med 12-13 åringer (i tillegg til han selv) gullmedalje. David er NLMs stedlige representant i Mongolia og er boende i fylkeshovedstaden, Ulgii, i fylket Bayan-Ulgii.

IMG_7188Det viktigste var å delta og å ha det gøy. Uansett kunne man jo prøvestå podiet hvis man ønsket det:

IMG_7192

Livet er i Bibelen sammenlignet med en konkurranse:

Vet dere ikke at de som løper på idrettsbanen, de løper alle, men bare en får seiersprisen? Løp da slik at dere kan vinne den! Enhver som deltar i idrettstevling, er avholdende i alt – de altså for å vinne en forgjengelig krans, men vi en uforgjengelig.  (1. Korinter 9:24-25)

Dermed er dette livet en konkurranse. Kampen er mot djevelen, verdens lyst og den gamle naturen i oss. Dette er en kamp vi som kristne deltar i, om vi vil eller ei. Men det holder ikke bare å delta og ha det gøy. Nei, vi må vinne!

Så er det gode budskap at Jesus allerede har vunnet kampen for oss da han døde på korset og stod opp igjen: Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset.  Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset. (Kol 2,14-15).

Så gjelder det for oss å tilegne oss denne Jesu seier i tro som vår seier. Hver dag! For det er en slitsom kamp som krever utholdenhet.

Se på Jesus: Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kampen vi har foran oss,  med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. (Heb 12,1-2a)

Videre er det livsviktig å ikle oss og bruke utstyret som er lagt ferdige for oss til denne kampen/konkurransen : For øvrig: Bli sterke i Herren og i hans veldige kraft! Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens listige angrep.  For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. Stå da ombundet med sannhetens belte om livet og vær iført rettferdighetens brynje.  Ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir.  Grip fremfor alt troens skjold, som dere kan slokke alle den ondes brennende piler med.  Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord.  Be til enhver tid i Ånden med all bønn og påkallelse. Vær årvåkne i dette, med all utholdenhet i bønn for alle de hellige. (Ef 6,10-18)

 

Nye klær

4_best-robe

Lukas 15, 11-32:

“11 Og han sa: En mann hadde to sønner. 12 Den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den delen av boet som faller på meg! Han skiftet da sin eiendom mellom dem. 13 Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og dro til et land langt borte, og der sløste han bort alt han eide i et utsvevende liv. 14 Men da han hadde satt alt over styr, ble det en svær hungersnød i det landet. Og han begynte å lide nød. 15 Da gikk han bort og holdt seg til en av borgerne der i landet, og han sendte ham ut på markene sine for å gjete svin. 16 Han ønsket å fylle sin buk med de skolmer som svinene åt. Og ingen ga ham noe.

17 Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har overflod av brød, men jeg setter livet til her av sult. 18 Jeg vil stå opp og gå til min far, og jeg vil si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. 19 Jeg er ikke verdig lenger til å kalles sønnen din. La meg få være som en av leiefolkene dine.

20 Og han sto opp og kom til sin far. Men da han ennå var langt borte, så hans far ham, og han fikk inderlig medynk med ham. Han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham igjen og igjen. 21 Da sa sønnen til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din.

22 Men faren sa til tjenerne sine: Skynd dere! Ta fram den beste kledningen og ha den på ham. Gi ham en ring på hånden hans, og sko på føttene. 23 Hent gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade! 24 For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var tapt og er blitt funnet. Og de begynte å være glade.  

25 Men den eldste sønnen hans var ute på marken. Da han gikk hjemover og nærmet seg huset, hørte han spill og dans. 26 Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette kunne være. 27 Han sa til ham: Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han fikk ham frisk tilbake. 28 Da ble han harm og ville ikke gå inn. Men faren gikk ut og talte vennlig til ham. 29 Men han svarte og sa til sin far: Se, i så mange år har jeg tjent deg, og aldri har jeg gjort imot ditt bud. Men meg har du aldri gitt et kje så jeg kunne glede meg med vennene mine. 30 Men da denne sønnen din kom, han som ødslet bort formuen din sammen med horer, da slaktet du gjøkalven for ham! 31 Men han sa til ham: Barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt! 32 Men nå burde vi fryde oss og være glade, fordi denne broren din var død og er blitt levende, var tapt og er funnet.”

Denne lignelsen er den siste av tre lignelser Jesus forteller for å fortelle om Guds og Jesu sinnelag for syndere i Lukas 15. Kapittelet begynner med årsaken til at Jesus forteller disse. Det står at alle tollere og syndere holdt seg nær til Jesus for å høre ham, mens både fariseerne og de skriftlærde knurret seg i mellom fordi at Jesus ville holde seg nær til dem og spise hos slike dårlige mennesker. I denne lignelsene ser vi Guds nådige sinnelag for begge disse gruppene av mennesker som var rundt Jesus og hørte Guds ord.

De to sønnene er bilde på disse. Den yngste sønnen er et bilde på mennesket som synder og den eldste et bilde på den kristne som er vel ansett av mennesker, lever et liv som andre synes er forbilledlig, men som i sitt hjerte er selvrettferdig. Begge disse mennesketypene trenger Guds nåde, trenger å omvende seg fra sine gjerninger og sine tanker og vende seg til Jesus.

Du og jeg kan være begge disse mennesketypene, men kanskje ikke på samme tid. Dette fordi våre fiender her på jorden unner oss ikke å være et sant Guds barn. Satan, verdens lyst og det gamle menneske i oss, hater at vi er Guds barn. Som kristne er vi i krig mot disse fiendene. Hver dag! Historien er full av tragiske historier om mennesker som en gang var et sant Guds barn og tenkte ikke annet enn at det ville de fortsette å være. Men på et punkt greide Satan å overliste disse stakkars menneskene.

  • Et kristent menneske sovnet, åndelig sett, ved at det begynte å leve slik som verden lever. Det kom sjeldnere og sjeldnere sammen med Guds folk. Travelhet, forretninger, bekymringer, lyst på å gjøre slik alle andre gjør og være med på det alle andre er med på er hyppige årsaker til at kristne sovner og snart ikke lenger er Guds barn.
  • En annen kristen faller i synd uten å reise seg igjen, uten å vende seg bort fra synden og uten vende seg Jesus for å be om tilgivelse.
  • En annen kristen blir grepet av falske lærdommer som noen kaller kristen lære, men som fører bort fra Jesus
  • En annen kristen er blitt sikker og egenrettferdig i sitt hjerte. Han eller hun mener om seg at vedkommende er en vellykket kristen, men i sitt hjerte trenger han ikke Jesus lenger. Han har så gode åndelige egenskaper og er blitt brukt av Gud til så mye, at dette er blitt viktigere for ham eller henne enn Jesus

Det er mange farer som kristne på jorden. Det er et under når noen blir født på ny og blir et Guds barn, men det er ikke et mindre under å bli bevart som Guds barn på vår vandring på denne jorden.

Her hører vi altså om den yngste sønnen. Han synes det ble for kjedelig hjemme. Han fikk med seg sin del av arven og gikk for å prøve lykken i verden i stedet. Han dro til et land langt borte. Her festet han mye og levde et løssluppent liv. Snart var hele arven brukt opp. I tillegg ble det sult i landet og han måtte til slutt spise den samme maten som grisene han passet på for ikke å dø av sult. Men dette ble han heller ikke mett av.

Slik er det for mange som velger verden istedet for samfunnet Gud og med de kristne. Det kan være tydelig ved at de bryter samfunnet med de kristne og lever åpent som et verdens menneske. Eller det kan være mer skjult for mennesker. Tilsynelatende er alt i orden, men på innsiden lever hjertet i synd uten å ta oppgjør. Dette kan også være at de i sin travelhet og bekymringer tjener andre guder i sitt hjerte, uten å leve helt for Jesus. Alt dette kan sies å leve borte fra Farshuset, å leve i et liv langt borte fra et godt felleskap med vår Frelser og Herre. Man bruker opp arven, dvs man lever et liv som gjør den Hellige Ånd sorg og som til slutt vil føre til at man ikke lenger er et Guds barn. Arven er oppbrukt, og man begynner å fylle seg med mer åndelig søppel og grisemat. Dårlige bøker, dårlige filmer, dårlige venner, dårlige TV serier, dårlige ting på internett. Denne grisematen gjør deg ikke mett!

Gud kaller et menneske tilbake til seg selv på mange måter ved sin Ånd og ved sitt Ord. Det kan f.eks være ved en kristen bror eller søsters vitnesbyrd. Da kan den yngste sønnen komme til seg selv. Han innser at livet er dårlig og at han er langt hjemmenfra, at han ikke lenger er en kristen. Så lengter han tilbake til det gode felleskapet han hadde hjemme hos Far og med de andre kristne. Dette blir mer enn en bare en tanke. Han vender seg om fra det dårlige livet og prøver å forbedre seg. Han vil være en tjener. Han vil ta seg sammen. Han vil bekjenne for Gud at han har syndet. Dette er planene og han begynner å sette de ut i livet. Han begynner på veien hjem…

Selvforbedring, anger og syndsbekjennelse er veien han går på. Men selv om dette er nødvendig  for at sønnen kan komme hjem, vil han aldri komme fram til Farshuset på denne veien. Det er nødvendlig å bryte med synden på denne måten, men man kommer ikke frem på denne veien. Faren vet at dette ikke vil føre gutten hans hjem. Han har sett etter han hver dag siden han forlot hjemmet. Kommer sønnen min snart hjem? Derfor nå han ser sønnen sin på vei hjem, men ennå langt borte, løper Far (ja vår hellige gode Far i Himmelen gjør dette) sønnen i møte. Han kaster seg seg rundt halsen på ham og kysset ham. Dette gjør Gud når evangeliet får gjenklang i en synders hjerte. ”Kom til Jesus akkurat slik du er! Kom nå, kom, selvom du ikke har fått skikk på livet ennå. Selv om du ikke angrer nok, selvom du strever med mange synder ennå! Kom og hør;

Jes 55, 1-3a: Nå vel, alle dere som tørster, kom til vannene! Og dere som ingen penger har, kom, kjøp og et, ja kom, kjøp uten penger og uten betaling vin og melk! Hvorfor veier dere ut penger for det som ikke er brød og deres fortjeneste for det som ikke kan mette? Hør på meg! Så skal dere ete det gode, og deres sjel skal glede seg over de fete retter. Vend øret hit og kom til meg! Hør! Så skal deres sjel leve.

Jes 55,7: Den ugudelige må forlate sin vei og den urettferdige sine tanker og omvende seg til Herren, så skal han forbarme seg over ham, og til vår Gud, for han vil gjerne forlate alt.

Jes 53,5: Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.

Kom! For alt er ferdig. Det er ikke noe mer du kan gjøre for å tilfredstille Gud. Du bare tretter Gud med dine egne gjerninger.

Dette kom som en overraskelse på sønnen. Han hadde glemt hvordan Guds hjerte var. Gud elsker å forbarme seg over syndere, Gud elsker å tilgi en synder som vender om fra synden. Gud vil gjerne tilgi. Det er fest i himmelen når en synder vender om. Tenk å få glede Den Høyeste Gud. Det gjør du når du tror at Gud har tilgitt deg dine synder for Jesu skyld. Du trenger ikke streve mer. Jesus har betalt for 2000 år siden for dine synder, med sitt eget dyrebare blod på Golgata. Jesu blod er den eneste betalingen for synder som Gud godtar. Vil du godta det også?

Men Gud stopper ikke med det. Nei, sønnen blir ennå mer overrasket. Da han begynner å bekjenne syndene sine, sier Gud ikke noe på det. Nei, han lar han bekjenne alle sine synder. Gud gir han rett i at sønnen ikke i seg selv er verdig til å være et Guds barn. Ingen er verdige til det i oss selv. Men før sønnen rekker å si at han vil være en tjener, så gjør Gud det som igjen overrasker. Han henter en kledning som alt er ferdig, som har ligget ferdig hele tiden. Ja, Gud kaller det ”den beste kledningen”. Hva er dette? Bibelen sier  det slik;

Jes 61,10: Jeg vil glede meg i Herren, min sjel skal fryde seg i min Gud. For han har kledd meg i frelsens drakt, i rettferdighetens kappe har han svøpt meg – lik brudgommen, som setter på seg en lue prektig som prestens, og lik bruden, som pryder seg med sine smykker.

 Kol 3,3-4: Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med ham i herlighet.

Dette er den beste kledningen. Det er Jesu fullkomne liv. Det er fullbrakt. Alt som skal gjøres, er gjort. Jesu liv var uten synd, han gjorde bare godt og bare det som Gud ville. Jesu liv var Gud til velbehag. “Dette er min sønn, den elskede, som jeg har behag i,” vitner Gud om Jesu liv. Jesu liv kan bestå innfor Guds øyne. Ja, det er velbehagelig for Gud. Jesu liv, er selve ”Rettferdigheten”. Det finnes ikke noen annen rettferdighet som holder den standard Gud krever. Ditt og mitt liv, uansett hvor vellykkede eller mislykkede vi synes vi er som kristne, er skitne klær. Det holder ikke for Gud.

Derfor har Gud den beste kledningen klar. Den er ferdig for deg å kle deg med. Det er Jesu liv, Jesu rettferdighet. Den vil han kle deg med. Det er en strålende kledning, høytidsklær, en festdrakt uten like. Gud ser på deg, og blir glad, når du er kledd i denne kledningen. Denne kledningen har du, når du tror dette. Tror du at Jesu liv gjelder som ditt liv? Tror du at Jesu rettferdighet er din eneste rettferdighet? Da har du den beste kledningen. Da har du Guds velbehag og er Guds elskede barn.

Da får du mer. For de som har de skal få, men de som ikke har, skal bli fratatt det lille de enn måtte ha. Har du den beste kledningne får du også ringen. Dette er Den Hellige Ånd i ditt hjerte, barnekårets Ånd, som gjør at vi roper Abba, Far! Ånden som vitner med vår ånd  at vi er Guds barn (Rom 815,16). Det er frelsesvissheten.

Videre får du sko på føttene. Det er bedre å gå med sko, enn uten sko. Føttene er bilde på den kristnes liv, vår vandring med Gud. Skoene er tegnet på kraften til helliggjørelse som vi får når vi har frelsesvisshet og frelsesfryd. Når vi vet at vi er Guds barn for Jesu skyld. ”Gleden i Herren, er deres styrke”. Skoene er styrken til et hellig liv.

Rekkefølgen på gavene er viktig. Først får du den beste kledningen. Du får tro at du eier Jesu liv og rettferdighet som din rettferdighet. Dette gir frelsesvisshet ved Åndens vitnesbyrd i hjertet (ringen). Dette gir glede og kraft til nytt liv (sko på føttene).

Det blir fest hver gang en synder vender om til Jesus og får tro på ham. Gjøkalven slaktes. Det er fest. Himmelen og de kristne gleder seg når dette skjer. At en som er åndelig død, begynner å leve med Gud igjen. Tapt, men funnet. Da er vi glade. Vil du være med på denne festen? Kom, som du er! Kom i dag! Kom nå!

Jeg går

Jesu favn

Jeg går i dødens daler,
jeg kjenner syndens makt.
Men du min Herre taler
ditt ord: Det er fullbrakt.
Så kan all verden trykke
og gjøre meg så trett,
for da er du min lykke.
– Min vei er lys og lett.

Så gå en dag ad gangen,
med kraften fra ditt ord.
Snart skal jeg synge sangen
med jubel i ditt kor
som synger for din trone
i himlens rene glans.
– Der har jeg livets krone.
Der er min seierskrans.

Av Olav Nergård fra diktheftet “I Herrens hånd”

Vårt hjem

IMG_0990 (640x360)

Tross du er hjemløs, alene og redd
Jeg er jo ditt hjem.
Uansett sorger og hva som er skjedd
Jeg er jo ditt hjem.

Jeg er jo ditt hjem
Jeg er nå ditt hjem.
På en farlig, fallen jord
Jeg er jo ditt hjem.

Når tiden er moden, utstrekkes min hånd
Jeg vil ta deg hjem.
Hjem til ditt sted i det himmelske land
Jeg vil ta deg hjem.

Jeg vil ta deg hjem.
Jeg vil ta deg hjem.
Fra en farlig, fallen jord
Jeg vil ta deg hjem.

Jeg vil ta deg hjem!

Vi har hatt en flott sommerferie og har det godt på mange måter. Gud er god mot oss. Men jeg kjenner på at jeg likevel er fremmed og utlending her på jorda. Mitt eget ego/det gamle mennesket i meg, denne verden og Satan vil meg ikke vel. Det merker jeg. Men det er en som vil meg vel; Jesus Kristus. I troen på Ham er jeg hjemme. Når jeg hører og leser hva han har gjort og gjør for meg, da er jeg hjemme. Og en dag, om ikke lenge, kommer Jesus igjen og henter sine. Da er vi virkelig hjemme, hos Jesus, for alltid.

“Men vi har vårt hjemland i himmelen. Derfra venter vi også Herren Jesus Kristus som frelser. Han skal forvandle vårt fornedringslegeme og gjøre det likt med sitt herlighetslegeme ved den kraft han har til å legge alle ting under seg.” “

Min Gud skal etter sin rikdom fylle all deres trang i herlighet i Kristus Jesus.”

Fil 3,20-21 og 4,19.

hjemme