Jul i Khovd

IMG_2145 – Kopi

Vi har hatt gode advents- og juledager her i Khovd. Fornøyde pepperkakebakere!

IMG_2236 – Kopi

Årets julefest ble arrangert 17. desember for alle NLM- ansatte i Khovd, og alle utsendingene. Her er Bjørn Olav sammen med de som jobber i helseprosjektet SPH2, avdeling Khovd.

IMG_2313 – Kopi

Gode venninner på juleavslutning på Den Norske Skolen. De 6 elevene fremførte både sanger og skuespillet om skomakeren Papa Panov. Så fikk vi nyte masse deilig julebakst og mandariner, bryne oss på en quiz, og hadde noen runder rundt juletreet.

IMG_6834 – Kopi (2)

Takk til Gud for en fin jul! Mest takk for den store gaven Gud gav oss da han sendte sin kjære Sønn til jord! Så har vi også fått feire sammen med de i kirka her, og gledet oss over at 5 nye ble døpt på 3.juledag. Ønsker dere alle et riktig godt nytt år!

Nye klær

4_best-robe

Lukas 15, 11-32:

“11 Og han sa: En mann hadde to sønner. 12 Den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den delen av boet som faller på meg! Han skiftet da sin eiendom mellom dem. 13 Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og dro til et land langt borte, og der sløste han bort alt han eide i et utsvevende liv. 14 Men da han hadde satt alt over styr, ble det en svær hungersnød i det landet. Og han begynte å lide nød. 15 Da gikk han bort og holdt seg til en av borgerne der i landet, og han sendte ham ut på markene sine for å gjete svin. 16 Han ønsket å fylle sin buk med de skolmer som svinene åt. Og ingen ga ham noe.

17 Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har overflod av brød, men jeg setter livet til her av sult. 18 Jeg vil stå opp og gå til min far, og jeg vil si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. 19 Jeg er ikke verdig lenger til å kalles sønnen din. La meg få være som en av leiefolkene dine.

20 Og han sto opp og kom til sin far. Men da han ennå var langt borte, så hans far ham, og han fikk inderlig medynk med ham. Han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham igjen og igjen. 21 Da sa sønnen til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din.

22 Men faren sa til tjenerne sine: Skynd dere! Ta fram den beste kledningen og ha den på ham. Gi ham en ring på hånden hans, og sko på føttene. 23 Hent gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade! 24 For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var tapt og er blitt funnet. Og de begynte å være glade.  

25 Men den eldste sønnen hans var ute på marken. Da han gikk hjemover og nærmet seg huset, hørte han spill og dans. 26 Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette kunne være. 27 Han sa til ham: Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han fikk ham frisk tilbake. 28 Da ble han harm og ville ikke gå inn. Men faren gikk ut og talte vennlig til ham. 29 Men han svarte og sa til sin far: Se, i så mange år har jeg tjent deg, og aldri har jeg gjort imot ditt bud. Men meg har du aldri gitt et kje så jeg kunne glede meg med vennene mine. 30 Men da denne sønnen din kom, han som ødslet bort formuen din sammen med horer, da slaktet du gjøkalven for ham! 31 Men han sa til ham: Barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt! 32 Men nå burde vi fryde oss og være glade, fordi denne broren din var død og er blitt levende, var tapt og er funnet.”

Denne lignelsen er den siste av tre lignelser Jesus forteller for å fortelle om Guds og Jesu sinnelag for syndere i Lukas 15. Kapittelet begynner med årsaken til at Jesus forteller disse. Det står at alle tollere og syndere holdt seg nær til Jesus for å høre ham, mens både fariseerne og de skriftlærde knurret seg i mellom fordi at Jesus ville holde seg nær til dem og spise hos slike dårlige mennesker. I denne lignelsene ser vi Guds nådige sinnelag for begge disse gruppene av mennesker som var rundt Jesus og hørte Guds ord.

De to sønnene er bilde på disse. Den yngste sønnen er et bilde på mennesket som synder og den eldste et bilde på den kristne som er vel ansett av mennesker, lever et liv som andre synes er forbilledlig, men som i sitt hjerte er selvrettferdig. Begge disse mennesketypene trenger Guds nåde, trenger å omvende seg fra sine gjerninger og sine tanker og vende seg til Jesus.

Du og jeg kan være begge disse mennesketypene, men kanskje ikke på samme tid. Dette fordi våre fiender her på jorden unner oss ikke å være et sant Guds barn. Satan, verdens lyst og det gamle menneske i oss, hater at vi er Guds barn. Som kristne er vi i krig mot disse fiendene. Hver dag! Historien er full av tragiske historier om mennesker som en gang var et sant Guds barn og tenkte ikke annet enn at det ville de fortsette å være. Men på et punkt greide Satan å overliste disse stakkars menneskene.

  • Et kristent menneske sovnet, åndelig sett, ved at det begynte å leve slik som verden lever. Det kom sjeldnere og sjeldnere sammen med Guds folk. Travelhet, forretninger, bekymringer, lyst på å gjøre slik alle andre gjør og være med på det alle andre er med på er hyppige årsaker til at kristne sovner og snart ikke lenger er Guds barn.
  • En annen kristen faller i synd uten å reise seg igjen, uten å vende seg bort fra synden og uten vende seg Jesus for å be om tilgivelse.
  • En annen kristen blir grepet av falske lærdommer som noen kaller kristen lære, men som fører bort fra Jesus
  • En annen kristen er blitt sikker og egenrettferdig i sitt hjerte. Han eller hun mener om seg at vedkommende er en vellykket kristen, men i sitt hjerte trenger han ikke Jesus lenger. Han har så gode åndelige egenskaper og er blitt brukt av Gud til så mye, at dette er blitt viktigere for ham eller henne enn Jesus

Det er mange farer som kristne på jorden. Det er et under når noen blir født på ny og blir et Guds barn, men det er ikke et mindre under å bli bevart som Guds barn på vår vandring på denne jorden.

Her hører vi altså om den yngste sønnen. Han synes det ble for kjedelig hjemme. Han fikk med seg sin del av arven og gikk for å prøve lykken i verden i stedet. Han dro til et land langt borte. Her festet han mye og levde et løssluppent liv. Snart var hele arven brukt opp. I tillegg ble det sult i landet og han måtte til slutt spise den samme maten som grisene han passet på for ikke å dø av sult. Men dette ble han heller ikke mett av.

Slik er det for mange som velger verden istedet for samfunnet Gud og med de kristne. Det kan være tydelig ved at de bryter samfunnet med de kristne og lever åpent som et verdens menneske. Eller det kan være mer skjult for mennesker. Tilsynelatende er alt i orden, men på innsiden lever hjertet i synd uten å ta oppgjør. Dette kan også være at de i sin travelhet og bekymringer tjener andre guder i sitt hjerte, uten å leve helt for Jesus. Alt dette kan sies å leve borte fra Farshuset, å leve i et liv langt borte fra et godt felleskap med vår Frelser og Herre. Man bruker opp arven, dvs man lever et liv som gjør den Hellige Ånd sorg og som til slutt vil føre til at man ikke lenger er et Guds barn. Arven er oppbrukt, og man begynner å fylle seg med mer åndelig søppel og grisemat. Dårlige bøker, dårlige filmer, dårlige venner, dårlige TV serier, dårlige ting på internett. Denne grisematen gjør deg ikke mett!

Gud kaller et menneske tilbake til seg selv på mange måter ved sin Ånd og ved sitt Ord. Det kan f.eks være ved en kristen bror eller søsters vitnesbyrd. Da kan den yngste sønnen komme til seg selv. Han innser at livet er dårlig og at han er langt hjemmenfra, at han ikke lenger er en kristen. Så lengter han tilbake til det gode felleskapet han hadde hjemme hos Far og med de andre kristne. Dette blir mer enn en bare en tanke. Han vender seg om fra det dårlige livet og prøver å forbedre seg. Han vil være en tjener. Han vil ta seg sammen. Han vil bekjenne for Gud at han har syndet. Dette er planene og han begynner å sette de ut i livet. Han begynner på veien hjem…

Selvforbedring, anger og syndsbekjennelse er veien han går på. Men selv om dette er nødvendig  for at sønnen kan komme hjem, vil han aldri komme fram til Farshuset på denne veien. Det er nødvendlig å bryte med synden på denne måten, men man kommer ikke frem på denne veien. Faren vet at dette ikke vil føre gutten hans hjem. Han har sett etter han hver dag siden han forlot hjemmet. Kommer sønnen min snart hjem? Derfor nå han ser sønnen sin på vei hjem, men ennå langt borte, løper Far (ja vår hellige gode Far i Himmelen gjør dette) sønnen i møte. Han kaster seg seg rundt halsen på ham og kysset ham. Dette gjør Gud når evangeliet får gjenklang i en synders hjerte. ”Kom til Jesus akkurat slik du er! Kom nå, kom, selvom du ikke har fått skikk på livet ennå. Selv om du ikke angrer nok, selvom du strever med mange synder ennå! Kom og hør;

Jes 55, 1-3a: Nå vel, alle dere som tørster, kom til vannene! Og dere som ingen penger har, kom, kjøp og et, ja kom, kjøp uten penger og uten betaling vin og melk! Hvorfor veier dere ut penger for det som ikke er brød og deres fortjeneste for det som ikke kan mette? Hør på meg! Så skal dere ete det gode, og deres sjel skal glede seg over de fete retter. Vend øret hit og kom til meg! Hør! Så skal deres sjel leve.

Jes 55,7: Den ugudelige må forlate sin vei og den urettferdige sine tanker og omvende seg til Herren, så skal han forbarme seg over ham, og til vår Gud, for han vil gjerne forlate alt.

Jes 53,5: Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.

Kom! For alt er ferdig. Det er ikke noe mer du kan gjøre for å tilfredstille Gud. Du bare tretter Gud med dine egne gjerninger.

Dette kom som en overraskelse på sønnen. Han hadde glemt hvordan Guds hjerte var. Gud elsker å forbarme seg over syndere, Gud elsker å tilgi en synder som vender om fra synden. Gud vil gjerne tilgi. Det er fest i himmelen når en synder vender om. Tenk å få glede Den Høyeste Gud. Det gjør du når du tror at Gud har tilgitt deg dine synder for Jesu skyld. Du trenger ikke streve mer. Jesus har betalt for 2000 år siden for dine synder, med sitt eget dyrebare blod på Golgata. Jesu blod er den eneste betalingen for synder som Gud godtar. Vil du godta det også?

Men Gud stopper ikke med det. Nei, sønnen blir ennå mer overrasket. Da han begynner å bekjenne syndene sine, sier Gud ikke noe på det. Nei, han lar han bekjenne alle sine synder. Gud gir han rett i at sønnen ikke i seg selv er verdig til å være et Guds barn. Ingen er verdige til det i oss selv. Men før sønnen rekker å si at han vil være en tjener, så gjør Gud det som igjen overrasker. Han henter en kledning som alt er ferdig, som har ligget ferdig hele tiden. Ja, Gud kaller det ”den beste kledningen”. Hva er dette? Bibelen sier  det slik;

Jes 61,10: Jeg vil glede meg i Herren, min sjel skal fryde seg i min Gud. For han har kledd meg i frelsens drakt, i rettferdighetens kappe har han svøpt meg – lik brudgommen, som setter på seg en lue prektig som prestens, og lik bruden, som pryder seg med sine smykker.

 Kol 3,3-4: Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med ham i herlighet.

Dette er den beste kledningen. Det er Jesu fullkomne liv. Det er fullbrakt. Alt som skal gjøres, er gjort. Jesu liv var uten synd, han gjorde bare godt og bare det som Gud ville. Jesu liv var Gud til velbehag. “Dette er min sønn, den elskede, som jeg har behag i,” vitner Gud om Jesu liv. Jesu liv kan bestå innfor Guds øyne. Ja, det er velbehagelig for Gud. Jesu liv, er selve ”Rettferdigheten”. Det finnes ikke noen annen rettferdighet som holder den standard Gud krever. Ditt og mitt liv, uansett hvor vellykkede eller mislykkede vi synes vi er som kristne, er skitne klær. Det holder ikke for Gud.

Derfor har Gud den beste kledningen klar. Den er ferdig for deg å kle deg med. Det er Jesu liv, Jesu rettferdighet. Den vil han kle deg med. Det er en strålende kledning, høytidsklær, en festdrakt uten like. Gud ser på deg, og blir glad, når du er kledd i denne kledningen. Denne kledningen har du, når du tror dette. Tror du at Jesu liv gjelder som ditt liv? Tror du at Jesu rettferdighet er din eneste rettferdighet? Da har du den beste kledningen. Da har du Guds velbehag og er Guds elskede barn.

Da får du mer. For de som har de skal få, men de som ikke har, skal bli fratatt det lille de enn måtte ha. Har du den beste kledningne får du også ringen. Dette er Den Hellige Ånd i ditt hjerte, barnekårets Ånd, som gjør at vi roper Abba, Far! Ånden som vitner med vår ånd  at vi er Guds barn (Rom 815,16). Det er frelsesvissheten.

Videre får du sko på føttene. Det er bedre å gå med sko, enn uten sko. Føttene er bilde på den kristnes liv, vår vandring med Gud. Skoene er tegnet på kraften til helliggjørelse som vi får når vi har frelsesvisshet og frelsesfryd. Når vi vet at vi er Guds barn for Jesu skyld. ”Gleden i Herren, er deres styrke”. Skoene er styrken til et hellig liv.

Rekkefølgen på gavene er viktig. Først får du den beste kledningen. Du får tro at du eier Jesu liv og rettferdighet som din rettferdighet. Dette gir frelsesvisshet ved Åndens vitnesbyrd i hjertet (ringen). Dette gir glede og kraft til nytt liv (sko på føttene).

Det blir fest hver gang en synder vender om til Jesus og får tro på ham. Gjøkalven slaktes. Det er fest. Himmelen og de kristne gleder seg når dette skjer. At en som er åndelig død, begynner å leve med Gud igjen. Tapt, men funnet. Da er vi glade. Vil du være med på denne festen? Kom, som du er! Kom i dag! Kom nå!

Karneval og Drømmesjøen

IMG_2079 – Kopi

Super dag ved “Drømmesjøen” i dag! Rett etter kirka var vi en gjeng som kjørte en halvtimes tid til dette flotte stedet. Gøy med skøyter for store og små.

IMG_6749

Endelig 8 år! Festlig karneval for litt over en uke siden. Da var det bursdagsfeiring for de to 8-åringene som er naboer her på tomta – Solveig og Jonatan! Du ble en nydelig sommerfugl, Solveig!

IMG_2075 – Kopi

Flere glimt fra skøytedagen i dag – her er Samuel i farta!

IMG_6796 – Kopi

Det var ikke mange kuldegrader på dagen i dag, men til vanlig har det ligget på ca 13 minus på natta i lengre tid.

IMG_2072 – Kopi

Selv om det var et par cm med puddersnø oppå isen, var det veldig jevnt og fint å skøyte på, og Bjørn Olav fikk bra fart.

IMG_2073 – Kopi

Solveig på vei mot sola! Etter hvert begynte sola å dukke bak en knaus i nærheten. Så var det tid for velfortjent kakaopause. Heldigvis kunne vi låne skøyter av naboer og fra skolen. Sannelig var det et lite par som passet Signe også!

IMG_2085 – Kopi

Signe sto på skøyter for første gang i dag, og hun lo masse! Det gjorde ikke noe å falle siden det lå litt snø, ble myk landing. Hun kom seg opp selv, og skøytet videre de neste metrene før neste “landing”.

Fantastiske ørner

IMG_6125 – Kopi

En søt ørneunge på 1 år! I helga var jeg på en flott tur til Bayan- Ulgii fylke, for første gang. Årets ørnefestival i Ulgii by ble arrangert denne helga, og Bjørn Olav syntes nå var det min tur å få reise litt. Så han var hjemme med barna, mens jeg dro sammen med en gjeng fra Khovd. Den humpete kjøreturen tok 4 og en halv timeIMG_6082 – Kopi

Ung ørnejeger. Det er en gammel kunst blant dette minoritetsfolket i Vest-Mongolia å trene opp ørner til jakt. Mange ørnejegere deltok i konkurransene, ikledd sine staselige tradisjonelle drakter ridende på flotte hester. Ørnene hadde hetter på, som ble tatt av da de skulle jakte. Mange hundre turister hadde kommet for å se denne unike festivalen.

IMG_6264 – Kopi

En av konkurransene gikk ut på at ørna ble tatt med opp på et lite fjell der, mens eieren var nede på sletta. Så skulle eieren rope på ørnen sin, og den skulle lande på arma mens han red på hest der nede. En annen konkurranse var at ørna skulle fange et reveskinn eller en død hare som ble dratt etter en hest, og det var fantastisk å se de flotte fuglene stupe ned på skinnet. Og litt vittig når noen av ørnene tok en helt annen vei. Det var mye vind, så det var ekstra utfordrende for ørnene.

IMG_6273 – Kopi

“Men de som venter på Herren, får ny kraft. De løfter vingene som ørner.” har Jesaja skrevet om i kapittel 40. Jeg opplevde også på turen å møte noen søsken i troen som vitnet om dette.

IMG_6098 – Kopi

Er ikke denne kamelen nydelig? Jeg syntes det var gøy å være turist, og samtidig kunne bruke språket jeg studerer.

IMG_6232 – Kopi

Full fart på “dombor”, et strengeinstrument.  På lørdagskvelden var vi på konsert i teateret, og det var en opplevelse for både øyne og ører. Det var nydelige drakter, tradisjonell dans og sang og musikk. Jeg var så heldig å få overnatte hos Karen som nettopp har flyttet til  den byen. Vær med å be for de som har flyttet dit nå i august, og be om flere utsendinger.

Hurra for Samuel!

 

IMG_1776_2

Endelig ble det bursdag i huset! –  med pakker på senga, pølse til middag og bursdagsfest i kveld! Vi var 18 til sammen på selskapet, og Samuel hadde vært med å lage masse gele og en stor kake kvelden før. Du er en alle tiders gutt, og vi er veldig glad i deg!

Oppstart i Khovd

IMG_1641

Solveig fikk låne kamera, og tok et fint bilde av en heim vi besøkte en dag her i Khovd. De bor i en ger, som er et ulltelt. Godt å treffe igjen venner her. Vi har jo bodd i Khovd i litt over 3 år i forrige periode. Det tar litt tid å komme seg i orden, men vi er glad for at vi er på plass, og at storbagasjen kom sist mandag. Samuel og Solveig er godt i gang på skolen, og Signe blir gradvis mer kjent med dagmamman sin. Bjørn Olav er i gang med jobben som konsulent i helseprosjektet og jeg er så smått i gang med å studere språk.

IMG_1690

Så var vi på hårklippefest sist mandag, til et par tvillinger. “Mamma, kan de ikke klippe mitt hår og?” spurte Signe da hun forsto at de fikk gaver og penger av de som klippet av en liten hårlokk og la i en pose. Solveig hadde også lyst til å delta med å klippe hår og gi gave, og det gikk fint.

IMG_5131

Vi hadde håpet at sommeren ikke var helt ferdig da vi kom, og vi har virkelig hatt noen varme, fine dager.  Nå var det bare12 grader i morges, men så skinte sola og det ble da over 20 grader likevel.

IMG_5254

Gøy nede ved elva i helga, der de tøffeste badet! Ikke helt varmt i elva lenger, spør du meg. Demning laget de også, og da ble det nesten som et lite basseng i en liten sideelv.

IMG_1701

Tar med et lite glimt fra i dag, der det var en stor begivenhet i Bayariin Medee-kirka som vi går i. Boya, en lokal leder her, ble innviet til pastor. Et flott innvielses-møte først, og senere middag med taler og sang.

Vel fremme i Mongolia!

IMG_1563

På flyplassen i Moskva var det gøy for Solveig å leke med Emma Sofia. Familien Osorio Olsen reiser ut til Mongolia samtidig med oss, og blir våre naboer i Khovd.

IMG_5114

Vi bodde hos mormor og morfar på Stjørdal før utreisen. Det var jo trist å ta disse avskjedene med familie og venner før vi dro. Men nå gleder vi oss over å være i Mongolia igjen!

IMG_1574

Vi har hatt en deilig uke i hovedstaden Ulaanbaatar, og i morgen flyr vi til Khovd, der vi skal bo.

IMG_1565

Bjørn Olav sammen med kollegaer i NLMs helseprosjekt. Trivelig å treffe både de på kontoret og de andre misjonærene som er her i Ulaanbaatar.

IMG_1590

Stemningsbilde fra trafikken om kvelden. De er generelt meget “offensiv” i trafikken, og Samuel og jeg var skjønt enige i dag om at slik hadde ikke mormor kjørt, nei!

Jeg går

Jesu favn

Jeg går i dødens daler,
jeg kjenner syndens makt.
Men du min Herre taler
ditt ord: Det er fullbrakt.
Så kan all verden trykke
og gjøre meg så trett,
for da er du min lykke.
– Min vei er lys og lett.

Så gå en dag ad gangen,
med kraften fra ditt ord.
Snart skal jeg synge sangen
med jubel i ditt kor
som synger for din trone
i himlens rene glans.
– Der har jeg livets krone.
Der er min seierskrans.

Av Olav Nergård fra diktheftet “I Herrens hånd”

“Han er den som har frelst oss og kalt oss med et hellig kall. Han gjorde det ikke etter våre gjerninger, men etter sin egen rådslutning og nåde, den som han gav oss i Kristus Jesus fra evighet av.” 2.Tim. 1,9